Bibelen - Guds Ord er levende!   
    Søk i våre sider:




Forsiden ABC om det viktigste Det viktigste A Det viktigste B Det viktigste C Frelst eller fortapt? Å lese i Bibelen Hjelp til nye Bibel-lesere! Påske Hva skal jeg lese når... Vegen gjennom Bibelen Bibelquiz Andakten Bibelske helligdager Studiebibel på nett Guds ord Erevna Kristi himmelfartsdag Bibellesing 2 Pinse Shavout Bibellesing 1 Bibellesing 3 Trær i Bibelen Bibellesing 4 Bibelundervisning BBIF info, møter mv Aktuelt Ungdom Hands of Mercy SHALOM







 
 
Forsiden > ABC om det viktigste > Å lese i Bibelen > Bibellesing 2

Bibellesing

Bibelgjennomgang v/ Per Sverre Bårdsen  Romerbrevet kap 12 v 10 :

Om broderkjærligheten.

Rom 12,10: Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre!

Vi skal ta grunnteksten til hjelp for å klargjøre mest mulig hva som står i dette verset.

Det er slik at ulike oversettelser gjengir gresken med litt ulike nyanser.

Noen eksempler på oversettelser:

N30 Romans 12:10 Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre!

KJV Romans 12:10 Be kindly affectioned one to another with brotherly love; in honour preferring one another;

ASV Romans 12:10 In love of the brethren be tenderly affectioned one to another; in honor preferring one another;

DAN Romans 12:10 værer i eders Broderkærlighed hverandre inderligt hengivne; forekommer hverandre i at vise Ærbødighed!

Slik ser den greske teksten ut : th/| filadelfi,a| eivj avllh,louj filo,storgoi( th/| timh/| avllh,louj prohgou,menoi(

Broderkjerlighet heter på gresk FILADELFIA.  FILEO betyr elske, holde av, føle seg tiltalt av, like, glede seg over.

ADELFOS  betyr bror, neste, kristen trosfelle.

Bokstavelig har adelfos en interessant betydning. Det er sammensatt av a og delphys , som betyr moderskjød. Adelfos er da en som kommer av samme moderskjød.

I utgangspunktet snakker vi bokstavelig talt om fysiske søsken, i litt utvidet betydning nær slektning.

I profan gresk ble ordet også brukt billedlig om en venn, en kollega.

I NT har vi en utstrakt bruk av ordet, det er brukt ca. 400 ganger. Det brukes om fysiske brødre, om jødiske landsmenn, og ikke minst om kristne trosfeller, medlemmer av menigheten.

Det ordet som er oversatt varmhjertet eller ømhjertet , er et slags dobbeltord som er sammensatt av to ulike ord for kjærlighet , fileo og storge. Det blir med altså et ganske sterkt ord.

KJV : Be kindly affectioned

ASV: be tenderly affectioned

Broderkjærligheten skal altså ikke være overfladisk, men være både øm og varm. Dersom dette er en atmosfære som er til stede i en menighet, vil det være veldig godt å være en del av dette fellesskapet.

Så var det siste del av verset: Kappes om å hedre hverandre.

Jeg tror den norske oversettelsen her er veldig treffende.  Det å møte mennesker som viser deg respekt og hedrer deg, det gir løft og oppdrift. Motsatt blir det om du møter mennesker som er mest opptatt av å peke på dine svakheter. Det drar ned.

Verset vi nå ser på, er altså en beskrivelse av hvordan den ideelle atmosfæren skulle være i en menighet.

Bibelen har veldig mye å se om hvordan vi kristne skal leve livet vårt. Et eksempel kan være første del av 4.kapittel i 1.Tessalonikerbrev. La oss høre litt fra dette kapitlet.

1Tess. 4:1 For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Likesom dere har lært av oss hvordan dere bør vandre og være til behag for Gud - slik dere også vandrer - så må dere gjøre enda større framgang i dette. 2 Dere kjenner jo de påbud vi gav dere ved Herren Jesus.

3 For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. 4 Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, 5 ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud. 6 Ingen må bedra eller utnytte sin bror i det han har med ham å gjøre. For Herren er hevner over alt slikt. Dette har vi også før sagt dere og vitnet for dere. 7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. 8 Derfor, den som forakter dette, han forakter ikke et menneske, men Gud, som gir sin Hellige Ånd i dere.

9 Men om broderkjærligheten er det ikke nødvendig å skrive til dere. Dere er jo selv lært av Gud til å elske hverandre. 10 Dere viser da også denne kjærlighet mot alle brødrene i hele Makedonia. Likevel formaner vi dere, brødre, til å bli enda mer rike i dette. 11 Sett deres ære i å leve i stillhet, og ta vare på deres egne ting og arbeid med deres hender, slik som vi bød dere,

Det ser ut som Paulus berømmer broderkjærligheten i Tessalonika. Det er unødvendig å skrive noe om den. De er selv lært av Gud til å elske hverandre.

Nådegavekapitlet i 1.Kor 12 avsluttes i vers 31 med disse ordene:

Men streb etter de beste nådegaver! Og jeg vil viser dere en enda bedre vei. Så følger det vakre kapitlet 1.Kor 13 , kalt kjærlighetskapitlet. Her viser Paulus at større enn alle nådegavene er kjærligheten. I begynnelsen av kap. 14 samme brev leser vi: Jag etter kjærligheten.

Hva er det som karakteriserer kjærligheten?

Kjærligheten er:

·         Tålmodig

·         Velvillig

·         Misunner ikke

·         Skryter ikke

·         Blåser seg ikke opp

·         Gjør ikke noe usømmelig

·         Søker ikke sitt eget

·         Blir ikke bitter

·         Gjemmer ikke på det onde

·         Gleder seg ikke over urett

·         Gleder seg ved sannhet

·         Den utholder alt

·         Den tror alt

·         Den håper alt

·         Den tåler alt

·         Den faller aldri bort

Tro håp og kjærlighet blir stående, sier Paulus, og legger til: Størst blant dem er kjærligheten.

Johannes røper hvor han har lært kjærligheten å kjenne. Han sier i 1.Johs 3,16 d:

1 John 3:16 På det kjenner vi kjærligheten at han satte sitt liv til for oss; også vi er skyldige å sette livet til for brødrene.

Om vi leser sammen Johs. 3,16 og 1.Johs 3,16, får vi et sterkt vitnesbyrd om Guds og Jesu kjærlighet:

John 3:16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv;

1 John 3:16 På det kjenner vi kjærligheten at han satte sitt liv til for oss; også vi er skyldige å sette livet til for brødrene.

Kjødet – det gamle mennesket – den naturlige, onde menneskenaturen

Vårt problem er at vi drar på gamle Adam og gamle Eva. Vår natur er ikke slik som 1.Kor 13  beskriver. Vi er selviske og har ikke så lett for å sette andre høyere enn oss selv.

Efeserbrevets 4.kapittel tar opp dette problemet.

v22 Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. 23 Men bli fornyet i deres ånd og sinn. 24 Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.

25 Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer. 26 Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede. 27 Og gi ikke djevelen rom. 28 Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det! 29 La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse og som blir til velsignelse for dem som hører på.

30 Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. 31 La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. 32 men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!

Hvert Guds barn, de frelste, troende i Jesus Kristus er lemmer på samme legeme

Det finnes en logisk forklaring på at vi skal være varmhjertede mot hverandre i broderkjærlighet og kappes om å hedre hverandre. Denne logiske forklaringen ligger i at vi er lemmer på samme legeme.

Tidligere i kapittel 12 i Romerbrevet har Paulus dette:

12:4 For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning, 5 således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for sig er vi hverandres lemmer.

Gud bruker som vi kjenner til, en kropp for å forklare oss hvilken sammenheng vi er kommet inn i. Det skulle ta seg ut om mine to hender begynte å sloss i stedet for å samarbeide. Når det gjelder kroppen vår, er bildet så enkelt at selv barn kan forstå det.

Et barn skjønner umiddelbart at kroppen vår er en enhet med mange ulike lemmer. Vi har hender og føtter, øyne og ører, nese og munn osv. Alle kroppsdelene har ulike oppgaver, men danner en harmonisk enhet. Paulus sier ikke at slik bør det være med de kristne. Han sier at slik er det.

1 Corinthians 12:12 For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus;

Det naturlige er at lemmene har omsorg for hverandre (1.Kor 12,25)

Det stod en andakt i HA  som hadde dette som tema. Andaktsskriveren brukte grågåsa som bilde. Grågåsa flyr i plogformasjon. De bytter på å fly fremst. De som kommer bak, drar nytte av den som flyr først. En ensom grågås klarer seg ikke så godt. Som kristne er vi satt inn i en sammenheng. Vi er ikke skapt til å leve alene. Vi trenger de andre, og de andre trenger oss.

I det kristne fellesskapet finner vi næring og hjelp. Det er berikende å ha forbindelse med andre mennesker. Ingen troende er ubetydelig. Alle har fått en nådegave som skal komme de andre til gode.

Peter taler også om disse ting.

1 Peter 4:7 Men alle tings ende er kommet nær; vær derfor sindige og edrue så I kan bede, 8 og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder.

9 Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! 10 Efter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde: 11 om nogen taler, han tale som Guds ord; om nogen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.

Apostelen Johannes , bror til Jakob (matt 4,21) skal være den eneste av apostlene som ikke led martyrdøden. Han døde nær 100 år gammel, og ble begravet i Efesus. I bibelsk oppslagsbok av David Hedegddård og Aapeli Saarisalo, skriver de om Johannes:

På sine eldre dager, da han på grunn av alderdomssvakhet ikke kunne gå, lot han seg bære til de kristne sammenkomster og holdt bare denne korte, men innholdsrike prekenen : Mine barn, elsk hverandre.

1 John 4:16 Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, han blir i Gud, og Gud blir i ham.



Sola Scriptura - Sola Gratia - Sola Fide - Soli Deo Gloria!