Bibelen - Guds Ord er levende!   
    Søk i våre sider:




Forsiden ABC om det viktigste Det viktigste A Det viktigste B Det viktigste C Frelst eller fortapt? Å lese i Bibelen Hjelp til nye Bibel-lesere! Påske Hva skal jeg lese når... Vegen gjennom Bibelen Bibelquiz Andakten Bibelske helligdager Studiebibel på nett Guds ord Erevna Kristi himmelfartsdag Bibellesing 2 Pinse Shavout Bibellesing 1 Bibellesing 3 Trær i Bibelen Bibellesing 4 Bibelundervisning BBIF info, møter mv Aktuelt Ungdom Hands of Mercy SHALOM







 
 
Forsiden > ABC om det viktigste > Å lese i Bibelen > Bibellesing 4

Bibellesing 4

Søndagstekstene 9.januar 2011.

En preken over tekstene på 1.søndag etter Kristi åpenbaringsdag.(9.jan. 2011)

(Matt 3,13-17 Jes 42,1-4 Kol 1,15-20 )           v/Per Sverre Bårdsen

Søndagen i dag kalles 1.søndag etter Kristi åpenbaringsdag. Forrige søndag var altså Kristi åpenbaringsdag, og tekstene var hentet fra Matt.2,1-12 om vismennene som kom fra Østen og fikk se Jesusbarnet. Videre fra Jesaja 60,1-6 der det står bl.a. :” Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer. Epistelteksten forrige søndag var fra Efeserbrevets 3 kapittel, de 6 første vers, der Paulus taler om Kristi hemmelighet som i tidligere tidsaldre ikke var kjent slik som den ble gjennom apostler og profeter etter Jesu fødsel.

Tekstene i dag handler om å gjøre Jesus kjent. Hvem er han, hva gjør han.

Vi skal først lese sammen dagens evangelietekst fra Matt. 3, 13-17.

I Jesu navn:

Matt 3:13 Da drog Jesus fra Galilea til Jordan og kom til Johannes for å bli døpt av ham. 14 Men Johannes nektet ham det, og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg! 15 Men Jesus svarte ham og sa: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje. 16 Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd stige ned som en due og komme over ham. 17 Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.

Som noen kanskje husker, har apostelen Johannes også skrevet om Jesu dåp. Jeg nevnte at tekstene i dag går ut på å gjøre Jesus kjent. Apostelen Johannes siterer hva døperen Johannes  om Jesu  dåp i kap.1, vers 31:

John 1:31 Og jeg kjente ham ikke. Men for at han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.

La oss se litt nærmere på dette:

I begynnelsen av Markusevangeliet  knyttes døperens virke til en Jesajaprofeti  (Jes. 40,3):

Mark 1:2 Som det står skrevet i profetene: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei. 3 Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! 4 Slik stod døperen Johannes fram i ørkenlandet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. 5 Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem drog ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder.

Tilbake til døperens ord om hvorfor han var kommet  for å døpe med vann:

For at han skulle åpenbares for Israel.

Det vil si at han skulle bli gjort kjent for Israel. Hvordan henger dette sammen? Hvordan ble han kjent for Israel gjennom Johannes’ dåp?

Jeg tror at Jesus ble åpenbart for Israel på to måter gjennom sin dåp i Jordan.

Ute i ørkenen stod Johannes og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. Markus sier at folk fra Judea-landet og alle i Jerusalem drog ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder.

Dåpen hadde altså med synd å gjøre. Folk som ville bli døpt måtte bekjenne og erkjenne at de var syndere.

Så kommer Jesus og vil bli døpt. Han kom nordfra, fra Galilea, og ville bli døpt av Johannes. Men Johannes nektet med denne argumentasjonen:

Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg.

Men Jesus insisterte med ordene: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet.

Alle jøder som ble døpt visste at de måtte bekjenne synder for å bli døpt. Johannes forstod at Jesus ikke hadde noen synd å bekjenne, derfor nektet han først å døpe Jesus.

Men det som var saken, var at Jesus bekjente mine synder og dine synder. Og da var det mulig for folk å skjønne noe av hvem han var. Han var nemlig ”Guds lam, som bærer verdens synd”.

Her ved dåpen i Jordan åpenbares at nå er han kommen han som Jesaja skriver dette om:

Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.

Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Det å kjenne Jesus slik, er kanskje det alle viktigste kjennskapet.

.

Den andre måten som Jesus ble åpenbart for Israel gjennom sin dåp, er ved det som skjedde da Jesus steg opp av vannet etter dåpen. Da kom Guds Ånd ned over ham som en due, og det hørtes en røst fra himmelen som sa: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.

Gjennom sin dåp ble altså Jesus åpenbart både som Guds Sønn og som Guds lam.

Vi kan si det slik til en oppsummering så langt: Dagens evangelietekst åpenbarer Jesus som Guds Sønn og Guds lam.

.

Vi går videre til dagens episteltekst. (Epistel betyr brev – altså en tekst fra brevene)

Epistelteksten i Kolosserbrevet 1,15-20 åpenbarer flere sider av Jesus. La oss høre hva Paulus her skriver:

Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte framfor enhver skapning. 16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. 17 Han er før alle ting, og alt består ved ham. 18 Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste. 19 For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, 20 og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, - ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene.

.

Førstefødt brukes i flere betydninger i NT.

1.   Bokstavelig – altså om den eldste sønn i familien (luk 2,7)

2.   I overført/billedlig betydning:

a)   Om Jesus Kristus som Guds preeksistente Sønn som også var den første som ble oppreist fra de døde.

b)   Om de frelste – som i Hebr. 12.23 kalles menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene.

Her i Kol. 1 er vel betydningen at Jesus var til før all skapningen. At han er et bilde av Gud betyr det som han selv sier i Johannes 14,9: Den som har sett meg, har sett Faderen.

Hele skaperverket er blitt til gjennom ham. Det som er i himmelen og på jorden, synlig som usynlig. Så nevnes noen maktstrukturer som kanskje ikke er så enkelt å forklare: troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter.

Alt dette er skapt både ved ham og til ham. Så langt presenteres Jesus som skaperverkets opphavsmann og eier.

Vers 17 understreker videre at Jesus er før alle ting og også den som opprettholder alle ting: ALT BESTÅR VED HAM. Alt eksisterer på grunn av ham, og alt fortsetter å eksistere ved ham.

Hebr. 1 sier at han bærer alle ting ved sin krafts ord. Det at mine sanser fungerer, at jorden sviver i sin bane, at våre hjerter fortsetter å slå, at trærne vokser, alt er på grunn av Jesus. Vi ser et glimt av ham som har all makt i himmel og på jord.

.

Dernest presenteres han som hode for legemet som er menigheten. Efeserbrevets første kapittel sier det slik:

Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

Slutten av vers 18 understreker igjen at Jesus er først i tid og størst i rang. Efeserbrevet utmaler dette i 1,21:

Over all makt og myndighet

Over alt velde og herredømme

Over hvert navn som nevnes

Ikke bare i denne verden, men også i den kommende

Epistelteksten for dagen avsluttes med at hele Guds fylde var i Jesus, og at Gud forlikte alle ting med seg selv da han gjorde fred ved hans blod på korset, alt på jorden og alt i himmelen. At hele Guds fylde var i Jesus, er en annen måte å fortelle at Jesus var Gud.

Jesus er universets forsoner.

Jesus er:

Guds Sønn

Guds lam

Skaperverkets opphavsmann

Skaperverkets eier

Skaperverkets oppholder

Menighetens hode

Universets forsoner.

.

Den siste av dagens tekster, er GT-teksten fra Jesaja 42,1-4.

42:1 Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. 2 Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten. 3 Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem. 4 Han skal ikke bli utmattet, og hans kraft skal ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden. Og på hans lov venter fjerne kyster.

Her får vi også et glimt av Jesus som den som skal føre rett ut til hedningefolkene, den som skal grunnlegge retten på jorden.

Jesus, verdens hersker og konge, og verdens frelser med særlig hjerte for dem som er sønderknust og nedbøyet i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.

La oss be:

Av David.

Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn!

2 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!

3 Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.

4 Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet.

5 Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen.

Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er herlig, lovsang sømmer seg.

2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.

3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.

4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.

5 Stor er vår Herre, han er rik på kraft, hans forstand er uten mål.

 



Sola Scriptura - Sola Gratia - Sola Fide - Soli Deo Gloria!